@Uncategorized

APPRECIATE WHAT YOU HAVE

august 18, 2017

 

Det er viktig å sette pris på det du har, for i morgen kan det være borte. Alt som foregår rundt i verden om dagen, setter livet litt mer i perspektiv for min del. Jeg har så mange bekymringer langt frem i tid, hva om ditt skjer og hva om datt skjer, hva gjør jeg da? Av og til må jeg bare lære meg å stole mer på universet, og håpe på at ting ordner seg til slutt, for det gjør som oftest det. Så forleden droppet jeg opplegget på fadderuken, og dro til en gammel ski venninne. Været var helt herlig, så vi bestemt oss for å ta et lite kveldsbad. Vi kom akkurat tidsnok til solnedgangen og fikk nyte hvert eneste lille sekund mens vi marsjerte ut i det kalde vannet. Etter et forfriskende bad dro vi hjem og lagde en deilig smoothie, før turen bar hjem igjen. Slike kvelder er det jeg virkelig setter pris på, når jeg klarer å lytte til meg selv og gjøre det som føles bra for meg. Du trenger ikke alltid å følge strømmen for å passe inn, det viktigste stedet å passe er inn er hos deg selv. Finne ut hva som er bra for deg, og det som gir deg energi i hverdagen. For når du har det bra med deg selv, tiltrekker du deg de menneskene som er bra for deg. 

// It’s important to appreciate what you have today, cause it might be gone tomorrow. Everything that’s happening around the world, puts my life a bit more in perspective. I have so many concerns in the future, what if this happens and what if that happens, what do I do then? Sometimes I just gotta trust the universe a bit more, and hope that everything works out in the end, cause it usually does. So I decided to drop out of the whole «fadderuken» (a week where you get to know people at school with lots of parties), and I went to an old ski friend. The weather that day was amazing, so we decided to go for an evening swim. We got there just in time for the sunset and we enjoyed every single second of it while marching out in the cold water. After a fresh swim we went home to make a lovely smoothie, before I drove home again. Those kind of evenings are the once I appreciate the most, when I listen to myself and do what feels good for me. You don’t always have to go with the flow to fit it, the most important place to fit in, is with yourself. Find out what feels good for you, and what gives you energy in your daily life. Cause when you feel good about yourself, you attract the people who are good for you. 

@Thoughts

NEVER FAKE IT TIL YOU MAKE IT

august 15, 2017

Jeg har ofte fått høre «fake it til you make it», altså at du bare skal late som at du har det fint helt til du faktisk kommer deg igjennom det. Dette er et ordtak jeg sjeldent har likt, og jeg kan aldri forestille meg selv å late som om jeg har det bra hvis jeg ikke har det. Jeg kommer aldri til å undertrykke det jeg føler, for det har jeg gjort nok av i mitt liv. Å undertrykke følelser er vel det som faktisk gjorde meg syk i utgangspunktet.

Så i går var det duket for fadderuke, og jeg følte meg relativt klar. Jeg marsjerte inn i Kuba parken, registrerte meg, og fant min faddergruppe. Etter å ha samlet alle omsider, så var det rett på vors hos fadderne. Jeg kjente fort at det ikke var noe for meg, og fikk kalde føtter. Etter en liten spasertur i byen, mannet jeg meg opp for å gi det en sjanse. Det eneste som møtte meg i den leiligheten var skuffelse, for å være helt ærlig. Skuffelse for at jeg ikke fant noen likesinnede, skuffelse for at jeg ikke passet inn og ren skuffelse fordi dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge. Jeg skjønner at dette er en fadderuke, og at ting skal bare være «laid back», men jeg hadde bare forventet litt mer. Litt mer kreativitet og litt flere aktiviteter. Men på en annen side, så dømmer jeg ingen. Jeg skulle gjerne ønske jeg likte alkohol og var litt mer utadvendt, men det er jeg ikke. Og det er helt greit for min del. Vi er alle unike på hver vår måte, og dette er vel min unike måte. Men hey! Jeg har ikke gitt opp enda, og prøver meg igjen i dag. Og kanskje det går bedre i dag? Hvem vet, alt jeg vet er at jeg vil fortsette å være meg selv. 

// I’ve often had people telling me «fake it til you make it», that you should just pretend that you are fine until you get through it. This is a quote that I’ve never been really fond of, and I can’t imagine myself telling people I’m fine if I’m not. I’m never gonna hide my feelings, cause I’ve done enough of that throughout my life. To suppress feelings is actually what got me sick in the first place. 

So yesterday it was time for «fadderuke» (a week before school were you get to know the people you are gonna go to school with), and I felt pretty ready. So I marched into Kuba parken (a park at Grünerløkka), got signed up and found my «fadder» group (we get divided into different groups). After everyone had arrived, we went straight to our group leaders apartment for a pre party. I could tell this wasn’t for me, and I got cold feets. After a stroll in the city, I encouraged myself and gave it a try. The only thing I felt in that apartment was disappointment, to be honest. Disappointed that I didn’t meet anyone like me, disappointed that I didn’t fit in and disappointed cause this was something I had been looking forward to. I get that it’s only a «fadderuke», and things are supposed to be very «laid back», but I just expected a little bit more. A little bit more creativity and a few more activities. But on the other side, I don’t judge anyone. I wish I liked alcohol as well as others and was a bit more outgoing, but I’m not. And that’s ok for me. We are all unique in our own way, and I guess this is my way. But hey! I haven’t given up hope yet, and I’m gonna try again today. And maybe its gonna go better? Who knows, all I know is that I’m gonna keep being me. 

@Uncategorized

ONE OF «THOSE» KIND OF DAYS

august 11, 2017

 I dag er ikke min dag kjenner jeg. Ikke av noe spesifikk grunn, men jeg kjenner bare kroppslig at ting ikke er helt på topp. For det første har jeg sovet veldig dårlig i natt, noe som setter meg veldig ut av spill. Ikke hjelper det heller at jeg kjøpte et sengesett som var helt grusomt, så jeg våknet opp med rød og irritert hud på hele kroppen. Men det er ikke derfor jeg kjenner meg litt «uttafor» hvis jeg kan si det på den måten, det er bare store endringer som pågår. Jeg har flyttet hjemmefra, snart begynner jeg på skole og nye utfordringer står for tur…. sånne små ting som tar litt ekstra på. Jeg er jo som sagt en perfeksjonist, og når ting ikke går min vei så føles det ut som verden raser i hodet på meg. Selv om jeg vet det finnes verre ting i verden, så blir jeg jo fortsatt preget av små ting som oppstår. Sånn som i dag når sengesettet ikke er som jeg vil, så plager det meg hele dagen. Da MÅ jeg bare finne et nytt sengesett som ikke klør. Det kan være litt slitsomt til tider å ha det sånn, men det har både sine negative OG positive sider. Sånn i forhold til å legge ned det som skal til, så legger jeg jo ned et ganske solid arbeid. Og det er jo en positiv ting. Så i dag får jeg bare ta dagen som den kommer. Ikke pushe noe som helst, for da går i hvert fall ting galt. ÆSJ jeg hater sånne dager, men jeg føler det er viktig å vise dere sånne type dager også. Håper du har en betydelig bedre dag enn det jeg har 🙂

// Today’s just not my day. Not for any specific reasons, I just feel that my body isn’t at its right place. First of all I didn’t sleep good during the night, which already ruined my morning. And of course it doesn’t help that my new bedsheets were terrible, so I woke up with irritated skin all over my body. But this is not why I feel a bit down today, it’s just a lot going on. Moving, soon starting school and new challenges to come… small stuff that makes my energy a bit lower than usual. As I’ve mentioned before, I’m a perfectionist, and when things doesn’t go my way I feel like the world is collapsing. Even though I know there are worse things in life, I still get effected by small stuff. So today when the bedsheets weren’t as planned, I think about it all day. So the only thing to do when it happens is to find a solution as fast as possible. Of course it can be challenging to be a perfectionist, but it has both its negative AND positive sides. Like when I work on stuff, I don’t finishing something before I feel its one hundred percent. And that’s a good thing. So today I’m just gonna go with the flow, not push it, cause that’s never a good choice. URGH I hate those kind of days, even though it’s very important to share these kind of days too. I hope you’re having a better day than me so far 🙂 

@Thoughts

JEG VIL BARE VÆRE RIKKE

august 8, 2017

 Jeg lovde meg selv å ikke la meg rive med, allikevel gjorde jeg det. 
Jeg lovde meg selv å være sårbar, allikevel valgte jeg å lukke meg. 
Jeg lovde meg selv å drite i andres mening, allikevel gjorde jeg ikke det.


Om og om igjen går vi på trynet, både du og jeg. Dagens samfunnet får frem det verste i oss, isteden for å fokusere på det beste. Kropp, prestasjoner, yrker, inntekt, hus, båt, bil… når skal det stoppe? Når skal mennesker få være mennesker, uten å måtte prestere. Når skal mennesker få være mennesker, uten å sammenlignes. Og når skal mennesker få være mennesker, uten filter. Jeg kjenner jeg er så lei, ikke bare samfunnet. Jeg er så lei av å gå i samme felle gang på gang. Jeg er så lei av å føle press. Jeg er så lei av å skjule det jeg egentlig føler. Jeg vil være Rikke, og Rikke skal være bra nok for meg. Jeg vil dele tankene og følelsene mine, uten å være redd for hva andre syntes. Mine tanker og følelser definerer meg, uten de ville jeg vært fortapt. For hvordan skulle jeg da kunne bli lykkelig, hvis jeg ikke følte noe som helst?

Den siste uken har jeg tenkt mye, kanskje litt for mye. Bloggen min begynte å føles overfladisk, og jeg fikk ikke frem det jeg egentlig ville si. Frykten for hva andre kom til å syntes stoppet meg, nok en gang. Og da sklei hele hensikten med bloggen ut. For jeg vil jo formidle, jeg vil dele det jeg har å dele. Jeg har ikke noe interesse av å dele hva jeg har på meg i dag og hva jeg skal trene i morgen, det som er viktig for meg er hva jeg føler fra dag til dag. Hvordan jeg velger å se motstand, enten som en utfordring eller et nederlag. Alt ut i fra hvilket humør og tilstand jeg er i. Og det er dette jeg vil dele med dere, for det er dette jeg brenner for.

Med det kommer jeg til å blogge når jeg føler for å blogge. Jeg vil ikke tvinge frem noe som ikke er der. Det er viktig for meg at jeg føler meg inspirert til å blogge, ellers har det en tendens til å bli overfladisk.
Så hvis du lurer på når bloggen er oppdatert, så er det bare å følge meg på Instagram HER

@Uncategorized

HIKE MORE, WORRY LESS

juli 31, 2017

Skolestart nærmer seg med stormskritt, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Som liten har jeg alltid vært glad i skole, men etter alt jeg har vært igjennom de siste årene, så har det endret seg. Det er noe med skole som gir meg klump i magen, alle de obligatoriske gjøremålene som hører med. Stå opp, stille til undervisning, levere innleveringer, være sosial…. Hva om jeg blir syk igjen? Hva om jeg ikke klarer å fullføre? Hva om jeg blir sengeliggende igjen? Hva om, hva om, hva om…. Det er ikke noe jeg kan styre, og det skremmer meg litt. Jeg er en kontrollfreak av natur, og det å måtte gi slipp på kontrollen trives jeg svært lite med. Tankene svirrer, magen vrenger seg og jeg er mer stresset enn jeg velger å innrømme, men det er OK. Jeg har ikke gått igjennom alt det jeg har gjort, uten å ha lært noe av det. Innerst inne vet jeg at jeg vil klare meg helt fint, det er bare litt skummelt å hoppe i det.
Har du noen gang følt det sånn?

// I’m soon starting school, and I don’t know if I should cry or laugh. As a kid I used to love school, but after everything I’ve been through the past years, it has changed. There’s something about school that makes my stomach twist, all those mandatory tasks. Wake up, show up for school, hand in assignments, be social…. What if I get sick again? What if I don’t graduate? What if I get bedridden again? What if, what if, what if…. It’s something I cant control, and it scares me a little. I’m a control freak by nature, and having to give up the control is something I’m not comfortable with. My thoughts keeps spinning, my stomach is twisting and I’m more stressed than I’d like to admit, but it’s OK. I haven’t been through all those things, without gaining knowledge. Deep, deep down I know I’m gonna be alright, it’s just a bit scary to go for it.
Have you ever felt that way? 

@Uncategorized

BYE BYE CHILDHOOD

juli 28, 2017

We used the color «Harmoni», from Maxbo.

A sister is a little bit of childhood, that can never be lost <3

 Da var barndommen offisielt over, da både mitt og Maria sitt barndoms rom er malt. Da vi først flyttet til Geilo i 2008, hadde vi begge hver sin kul tapet på rommet. Noe både Maria og meg digget for å være helt ærlig. Maria gikk for jungel rommet, mens jeg gikk for hav rommet. I vinter tok mamma og meg fatt på mitt rom, og i går gikk vi løs på Maria sitt gamle rom. Vi fikk vel snaue to år som vegg roomies, før Maria valgte å flytte ned i kjelleren. Vi fikk allikevel unnagjort mange «sleepovers» før den tid, haha! Sånne koselige minner, som nå er malt bort. Jeg vet at minnene ikke forsvinner helt, men i et lite sekund slo realiteten inn. Nå flytter jeg til Oslo, og det er på tid at jeg klarer meg på egenhånd. Ingen mor og far ute i stuen som passer på, men en søster vegg i vegg har jeg heldigvis fått tilbake. Nytt rom, nye minner <3 Snakker om solstråla, så kommer Maria hjem i dag. Så i kveld er det reker på menyen, yum! Ha en herlig fredag hvor enn du befinner deg, så snakkes i morgen! 

// And the childhood is officially over, cause both me and Maria’s childhood room are painted. When we first moved to Geilo in 2008, the wallpaper was already there. Which both me and Maria kind of loved to be honest. Maria went for the jungle, and I went for the ocean. This winter me and my mom decided to paint my room, and today we finished Maria’s old room. We got about two years as wall roomies, before Maria choose to move downstairs. Two years already made a lot of «sleepovers», haha! Those cozy memories that we shared, and now they are painted away. I know the memories won’t disappear, but for a moment there, reality kicked in. I’m moving to Oslo, and its time for me to become independent. No mom and dad out in the living room taking care of me, but luckily I got my wall roomie back. New room, new memories <3 Speaking of which, Maria is coming home today. So tonights we’re having shrimps, yum! Have lovely Friday wherever you are, and I’ll see you tomorrow!