Browsing Category

Thoughts

@Thoughts

NEVER FAKE IT TIL YOU MAKE IT

august 15, 2017

Jeg har ofte fått høre «fake it til you make it», altså at du bare skal late som at du har det fint helt til du faktisk kommer deg igjennom det. Dette er et ordtak jeg sjeldent har likt, og jeg kan aldri forestille meg selv å late som om jeg har det bra hvis jeg ikke har det. Jeg kommer aldri til å undertrykke det jeg føler, for det har jeg gjort nok av i mitt liv. Å undertrykke følelser er vel det som faktisk gjorde meg syk i utgangspunktet.

Så i går var det duket for fadderuke, og jeg følte meg relativt klar. Jeg marsjerte inn i Kuba parken, registrerte meg, og fant min faddergruppe. Etter å ha samlet alle omsider, så var det rett på vors hos fadderne. Jeg kjente fort at det ikke var noe for meg, og fikk kalde føtter. Etter en liten spasertur i byen, mannet jeg meg opp for å gi det en sjanse. Det eneste som møtte meg i den leiligheten var skuffelse, for å være helt ærlig. Skuffelse for at jeg ikke fant noen likesinnede, skuffelse for at jeg ikke passet inn og ren skuffelse fordi dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge. Jeg skjønner at dette er en fadderuke, og at ting skal bare være «laid back», men jeg hadde bare forventet litt mer. Litt mer kreativitet og litt flere aktiviteter. Men på en annen side, så dømmer jeg ingen. Jeg skulle gjerne ønske jeg likte alkohol og var litt mer utadvendt, men det er jeg ikke. Og det er helt greit for min del. Vi er alle unike på hver vår måte, og dette er vel min unike måte. Men hey! Jeg har ikke gitt opp enda, og prøver meg igjen i dag. Og kanskje det går bedre i dag? Hvem vet, alt jeg vet er at jeg vil fortsette å være meg selv. 

// I’ve often had people telling me «fake it til you make it», that you should just pretend that you are fine until you get through it. This is a quote that I’ve never been really fond of, and I can’t imagine myself telling people I’m fine if I’m not. I’m never gonna hide my feelings, cause I’ve done enough of that throughout my life. To suppress feelings is actually what got me sick in the first place. 

So yesterday it was time for «fadderuke» (a week before school were you get to know the people you are gonna go to school with), and I felt pretty ready. So I marched into Kuba parken (a park at Grünerløkka), got signed up and found my «fadder» group (we get divided into different groups). After everyone had arrived, we went straight to our group leaders apartment for a pre party. I could tell this wasn’t for me, and I got cold feets. After a stroll in the city, I encouraged myself and gave it a try. The only thing I felt in that apartment was disappointment, to be honest. Disappointed that I didn’t meet anyone like me, disappointed that I didn’t fit in and disappointed cause this was something I had been looking forward to. I get that it’s only a «fadderuke», and things are supposed to be very «laid back», but I just expected a little bit more. A little bit more creativity and a few more activities. But on the other side, I don’t judge anyone. I wish I liked alcohol as well as others and was a bit more outgoing, but I’m not. And that’s ok for me. We are all unique in our own way, and I guess this is my way. But hey! I haven’t given up hope yet, and I’m gonna try again today. And maybe its gonna go better? Who knows, all I know is that I’m gonna keep being me. 

@Thoughts

JEG VIL BARE VÆRE RIKKE

august 8, 2017

 Jeg lovde meg selv å ikke la meg rive med, allikevel gjorde jeg det. 
Jeg lovde meg selv å være sårbar, allikevel valgte jeg å lukke meg. 
Jeg lovde meg selv å drite i andres mening, allikevel gjorde jeg ikke det.


Om og om igjen går vi på trynet, både du og jeg. Dagens samfunnet får frem det verste i oss, isteden for å fokusere på det beste. Kropp, prestasjoner, yrker, inntekt, hus, båt, bil… når skal det stoppe? Når skal mennesker få være mennesker, uten å måtte prestere. Når skal mennesker få være mennesker, uten å sammenlignes. Og når skal mennesker få være mennesker, uten filter. Jeg kjenner jeg er så lei, ikke bare samfunnet. Jeg er så lei av å gå i samme felle gang på gang. Jeg er så lei av å føle press. Jeg er så lei av å skjule det jeg egentlig føler. Jeg vil være Rikke, og Rikke skal være bra nok for meg. Jeg vil dele tankene og følelsene mine, uten å være redd for hva andre syntes. Mine tanker og følelser definerer meg, uten de ville jeg vært fortapt. For hvordan skulle jeg da kunne bli lykkelig, hvis jeg ikke følte noe som helst?

Den siste uken har jeg tenkt mye, kanskje litt for mye. Bloggen min begynte å føles overfladisk, og jeg fikk ikke frem det jeg egentlig ville si. Frykten for hva andre kom til å syntes stoppet meg, nok en gang. Og da sklei hele hensikten med bloggen ut. For jeg vil jo formidle, jeg vil dele det jeg har å dele. Jeg har ikke noe interesse av å dele hva jeg har på meg i dag og hva jeg skal trene i morgen, det som er viktig for meg er hva jeg føler fra dag til dag. Hvordan jeg velger å se motstand, enten som en utfordring eller et nederlag. Alt ut i fra hvilket humør og tilstand jeg er i. Og det er dette jeg vil dele med dere, for det er dette jeg brenner for.

Med det kommer jeg til å blogge når jeg føler for å blogge. Jeg vil ikke tvinge frem noe som ikke er der. Det er viktig for meg at jeg føler meg inspirert til å blogge, ellers har det en tendens til å bli overfladisk.
Så hvis du lurer på når bloggen er oppdatert, så er det bare å følge meg på Instagram HER

@Thoughts

OVERWHELMING THOUGHTS

juli 24, 2017
Pictures borrowed from Pinterest.

Blogging er annerledes, utfordrende og kjempe gøy! Men noen ganger tar jeg meg selv i å søke etter det perfekte, gang på gang. Når skal lille Rikke lære… Det er så mange der ute, så mange unike bloggere, som jeg ofte tar meg selv i å sammenligne meg med. Istedenfor å fokusere på mitt, og min merkevare. Bygge opp under hvem Rikke er, hva hun står for og hva hennes lidenskap er. Bloggverden for meg er veldig surrealistisk, alt virker så perfekt. Alle merkeklærne, veskene, skoene… de eneste merkene jeg har vokst opp med er de som produserer ski.. Det er ikke det at jeg ikke interesserer meg for mote og alt som hører med, for det gjør jeg virkelig. Men det er ikke alle som har råd til den overdådige livsstilen, og det kan ofte være litt vondt å innse. Av og til er det sårt å føle seg utenfor, ikke bra nok, ikke slank nok, ikke flink nok. Det er da det er ekstra viktig å huske på hvorfor du gjør dette, og bare stole på deg selv. Jeg trodde aldri jeg ville bli så interessert i blogging som jeg er blitt, og det er jeg super takknemlig for. 

// Blogging is different, challenging and so much fun! But sometimes I get trapped in perfection. When will I learn… There are so many out there, so many unique bloggers, which I often tend to compare myself to. Instead of just focusing on my own stuff, and my brand. Find out who Rikke is, what she stands for and what her passion is. The blog world seems so surreal, everything is just so perfect. All the designer clothes, purses and shoes… the only brands I knew of when I grew up was the ones who produced skis. You see, not everyone can afford that lavish lifestyle, and sometimes it’s hard to realize. It makes me feel left out, not good enough, not skinny enough, not talented enough. That’s when you have to remind yourself why you’re doing this, and just trust yourself. I never thought I would be as caught up in the blog life as I am, and I’m so grateful for that. 

 

Grateful for Maria who gave me that extra push to start blogging in the first place.

Grateful for a supportive boyfriend. 

Grateful for a loving family. 
And there’s not much else you need in life to go chase your dreams, and that’s what I’m gonna do. 
@Thoughts

WE ARE IN A NORWEGIAN MAGAZINE (!!)

juli 14, 2017

This photo was taken 2 years ago, where my dad’s close cousin offered me a trip to see Maria ski her first World Championship. I hesitated a lot, due to my condition at the time. And I can really see why I did. I had been in bed since October, and this was in February. That makes 6 months, where I did literally nothing else but sleep and eat. It hurts me a little to see this photo, cause you can obviously see that I wasn’t in a good place in my life. I was pale, my eyes were puffy and my body was just so damn tired. 

But hey!! Look at me now, I’m glowing in my opinion. I finally feel like my puzzle has been solved, and I know what I need to do. I love my life just as it is right now, and I wake up grateful everyday. Grateful for those people I have around me, and grateful for just being alive, with more than enough energy. I wouldn’t have changed a single bit of my life, cause that’s what made me who I am today, and I have something to be proud of. 

Hvem hadde trodd det? At jeg skulle få dele en tre sidet artikkel i Se og Hør med min beste venn og søster. Det å få dele historien min på en såpass stor plattform, betyr virkelig mye for meg. Jeg vil så gjerne nå ut til de som opplever, eller har opplevd det samme som meg. Det å miste energien sin, føle at en ikke hører til noen plass og ikke minst gå glipp av alt det sosiale som tenårene medbringer, det er ikke så lett for en fjortenåring. Men nå står jeg her i dag, og jeg kunne ikke vært mer stolt over meg selv. Jeg kom meg igjennom det til slutt, og det har bare gjort meg sterkere. Nå faller pusle bitene på plass, og livet mitt tar en retning som gir meg sommerfugler i magen. Og jeg hadde aldri funnet den veien uten alt det jeg har vært igjennom. Jeg er så takknemlig for det livet jeg har, og det burde du også være. Vi kan dø i morgen, vil du virkelig kaste bort livet ditt på noe som ikke gjør deg lykkelig? Jeg har ikke tenkt til det i hvert fall, og det burde ikke du heller. Nå skal jeg kaste meg på et tog til Bienne, og vente på verdens beste kjæreste, ciiiaaooo <3

// Who would’ve thought that? That I got to share a three sided article in a big norwegian magazine (Se og Hør) with my best friend and sister. To share my story at a platform this big, really means a lot to me. I want to share my story with as many as possible, for those who experience or have experienced the same as me. To loose your energy, feel that you don’t belong anywhere and not to mention all the social stuff that the teenage life brings, isn’t easy for a fourteen year old to handle. But I’m here today, and I couldn’t be more proud of myself. I got through it in the end, and it only made me stronger. Now the puzzle pieces are coming together, and my life is headed in a direction that gives me butterflies. And I would’ve never figured this out if it wasn’t for all that I went through. I am so grateful for the life I have, and you should too. We might die tomorrow, do you really want to waste your life on something that doesn’t make you happy? I know I wont, and you shouldn’t either. But now I gotta run, I got a train to catch to Bienne, where I’m meeting the best boyfriend in the world, ciiiaaooo <3

@Thoughts

NEVER SETTLE FOR LESS

juli 1, 2017

På torsdag fikk jeg møtt en tidligere ski venninne, som jeg ikke hadde sett på en god stund. Det er alltid ekstra spennende med venner som du ikke har sett på lenge, for du vet nemlig ikke om dere passer sammen lengre. Heldigvis klikket vi faktisk på et høyere nivå enn vi var på tidligere, noe som jeg har lengtet etter så lenge. Kanskje dette er litt ærlig å si, men jeg merker at det er sinnsykt få som faktisk har turt å sette seg ambisjoner i livet. Noen slår seg til rette med at livet er som det er, istedenfor å jage etter det en vil ha. Kanskje det kommer av å ha vært tidligere toppidrettsutøver, eller om det er meg som menneske, men det ligger i min natur å jage etter det jeg vil ha. Jeg sier ikke at livet mitt er perfekt som det er nå, men det er på vei en plass. Jeg har hoppet i studentlivet, flyttet til Oslo (snart hehe) og jobber de timene jeg kan for å oppnå den friheten jeg vil ha. Og akkurat slik følte venninnen min det også. Hun hoppet på et studie i fjor, la skiene litt til side og jobber de timene hun kan for å oppnå det hun vil. Det finnes ikke noe mer attraktivt i mine øyne, enn personer med ambisjoner. «Never settle for less» er et motto jeg anbefaler alle. Du fortjener et godt liv, akkurat som alle andre, og hardt arbeid vil føre deg dit til slutt. Dagens lille «peptalk», haha! 
Nå er det tid for en koselig familie kveld med reker på menyen, snakkes <3

// On Thursday I finally got to meet an old ski friend, who I hadn’t seen in ages. It’s always a bit scary with friends you haven’t seen in a while, cause you don’t really know if you fit together anymore. Luckily we actually connected on a higher level than before, which I’ve been longing for. Maybe this is too honest to say, but I feel like there’s so many young people who doesn’t have ambitions in life. Some settle with life as it is, instead of chasing after what you really want. Maybe it’s because I’ve been a former skier, or its me as a person, but it feels natural for me to chase after what I want. I’m not saying my life is perfect right now, but its headed somewhere. I’ve thrown myself into the student world, moved to Oslo (soon hehe) and I work as many hours as possible to achieve the freedom I want. And there is nothing more attractive, in my opinion, than people with ambitions. «Never settle for less» is a quote I recommend everyone. You deserve the good life, just like everyone else, and hard work will get you there in the end. Today’s peptalk, haha.
Now its time for a cozy family evening with shrimps on the menu, talk soon <3 

@Thoughts

ONE ITEM, A HUNDRED THOUGHTS

juni 24, 2017

Det er ikke alltid like lett å være Rikke føler jeg. Noen dager er bedre enn andre. I det siste har jeg hatt et par tyngre dager, men nå kjenner jeg at energien er stigende igjen. Det er veldig ofte periodevis når jeg føler meg pigg, og når jeg ikke er helt på topp. Det henger ofte  sammen med min mentale innstilling, og jeg pleier som oftest å jobbe meg fortest mulig ut av den negative spirlaen jeg har en tendens til å gå inn i. Det er noe med sommer, som gir meg ekstra mye å tenke på. Det svirrer så mye kroppspress rundt omkring, og av og til blir jeg fanget i det selv. Av natur er jeg en veldig negativ person, og har jeg mindre energi, kan jeg lett falle tilbake i gamle mønster. Tilbake til de negative tankene, som igjen stjeler enda mer energi. Derfor er det så viktig for meg å prioritere, når jeg først havner i en sånn situasjon. Alltid kjenne på magefølelsen om jeg har godt av en joggetur, eller om jeg faktisk bare skal ta det rolig for en gangs skyld. Det er så lite som skal til, for å komme tilbake i gode emosjoner. Den gode «flow’en», som gjør at livet føles så lett.

// It’s not always easy to be Rikke sometimes, in my opinion. Some days are better than others. The last couple of days felt a bit harder than usual, but now I can feel the energy rise again. It’s always periods when I feel good, or not. It often depends on my mental attitude, and I usually work as fast as possible out of the negative spiral I tend to enter. It’s something about summer, that gives me a lot to think about. There is so much beauty sickness around in the world, and sometimes I get trapped myself. Im naturally a negative person, and when I have less energy, I often get trapped in old habits. Back to those negative thoughts, that again takes even more energy. Therefor its very important for me to prioritize, when it first happens. Always feel what’s good or not. The adjustments are so small in order to get back into good emotions. That good «flow», that makes life feel easy. 

Shopping kan ofte være en dans på roser, eller det motsatte. Det er så lite som skal til for å dra deg ned i misnøyen, og det var nettop den fellen jeg gikk i… nok en gang. Jeg gikk hovmodig inn i prøverommet, med et par badedrakter, årets store trend. Vanligvis er jeg en str S, men når str L ikke passer ordentlig, da føler jeg virkelig at noe er galt. Så begynner tankene å svirre.. Skuffet går jeg ut av prøverommet med et falskt smil, og leverer badedraktene pent over til dama i prøverommet. I det jeg går ut av butikken, faller fasaden. Hele t-bane turen hjem svirrer tankene fortsatt.

// Shopping can often be a bed of roses, or the opposite. All it takes is one bad piece of clothing, and automatically you’re feeling bad, exactly what I did… once again. Haughty I went into the fitting room, with a couple of bathing suit… this years big trend. Normally I’m a size S, but when L doesn’t fit properly, it feels like something is awfully wrong. And then the thoughts starts spinning.. Disappointed, I walked out of the fitting room with a fake smile, handed the bathing suits over to the lady in the fitting room. The moment I walk out of the store, my world collides. All the way home on the metro my thoughts are still spinning. Hva er galt med meg? //Whats wrong with me?
Er jeg blitt såpass stor? // Am I that big? 
Hvorfor har jeg ikke lagt merke til det før? //Why haven’t I noticed before? Have you ever felt that way?