Browsing Category

Thoughts

SWITCHED AT BIRTH?

april 29, 2017

Når jeg var yngre, var jeg sikker på at jeg var havnet i feil familie. Jeg spurte mamma støtt og stadig om jeg kunne få se fødselsattesten min, ja jeg tok det faktisk så langt. Kanskje ble jeg revet litt med i tv-serien «Switched at birth» eller kanskje det var noe annet jeg følte på. Grunnen til at jeg konkluderte med at jeg ikke hørte til i den familien jeg var i, var rett og slett fordi jeg hadde så mye følelser. Jeg kunne gå å gruble på noe i flere døgn, mens Maria lot det gå etter 5 minutter. Det var urettferdig for meg å ikke kunne gi slipp på samme måte som henne. 

// When I was younger, I was certain that I was switched at birth. I often asked my mom to see my birth certificate, yes I really took it that far. Maybe I got a little carried away in the tv-series «Switched at birth» or maybe it was something else. The reason I felt that way, was because of all the emotions I experienced. I could ponder about something for days, while Maria would let it go after 5 minutes. By the time, it felt unfair to not have that quality to just let go when I wanted.

Når jeg har mye å tenke på, så kan jeg ikke bare la det gå, jeg må håndtere det i mitt eget tempo. Som mamma ofte pleier å si, så er jeg min egen fiende. Følelser, tanker og alt annet mellom himmel og jord, liker jeg å holde for meg selv. Men samtidig så føler jeg en plikt ovenfor andre å vise at det er helt normalt og føle seg fortapt. Det er en del av livet, se på det som lærdom. Kall meg gjerne gal, men jeg tror på at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi kan sette fingeren på. Når ting går galt så velger jeg å se på det som at universet prøver å formidle et budskap til meg.

// When I’m going through stuff, I can’t just let it to, I have to process it in my own tempo. As mom usually says, I’m my own enemy. Feelings, thoughts and all in between heaven and earth, I like to keep it for me. But at the other hand I feel this duty to show other people that it’s normal to feel lost sometimes. It’s a part of life, look at it as wisdom. Call me crazy, but I like to think there’s more between heaven and earth than we know of. When things doesn’t go my way, I like to think of it as a sign from the universe, trying to tell me a message. 

La meg ta et eksempel, jeg skulle på ski trening på Ål. Pappa var bortreist, NTG (som jeg var min opprinnelige treningsgruppe) hadde ikke trening og det var meldt pluss grader. Allikevel skviser jeg meg inn med en treningsgruppe på Ål, og trening blir utsatt i 2 timer. Jeg ringer pappa om råd, men ingen tar telefonen. Etter to timer, så trosser jeg alle signalene, og tar på meg utstyret. På første tur etter besiktigelsen så tryner jeg på det flateste partiet, slår opp leppen min og strekker korsbåndet i skulderen. Jeg velger å se på dette som konsekvensene mine av å ikke lytte til signalene fra universet.

// Let me give you an example, I was going skiing at Ål. My dad was out of town, NTG (my training group) didn’t have training and the forecast didn’t look too good. Despite that I managed to arrange a training with another group, and training gets delayed for two hours. I call my dad for advice, but he doesn’t pick up his phone. After two hours, I defy the signals, and put on my gear. First run after the inspection I crash on the flat, break my lip and pulled my ACL in the shoulder. I like to look at it as a consequence of not listening to the signals I got from the universe. 

Hvis du tenker deg om, har noe lignende skjedd deg?
//Think about it, has something similar happened to you?

 

CAN’T I BE PROUD?

april 24, 2017

 

7492c473652dc2d3c277114e8beba359

Vi lever i en verden hvor det å være stolt over seg selv blir sett på som å være høy på pæra… Det å sette sine egne behov først blir sett på som egoistisk… Hvorfor det? Hvis jeg blir lykkelig av å gjøre ting jeg liker, hvorfor skal ikke jeg gjøre det da? Når jeg er lykkelig, så vil det smitte over på de rundt meg.. Så hva er da egoistisk med å sette sine egne behov fremfor andres, når jeg sprer positiv energi til de rundt meg fremfor negativ? På lørdag kom jeg i avisen, og jeg kunne ikke vært stoltere av meg selv. For 2 år siden hadde jeg aldri turt å gå ut med det jeg gjorde, om sykdommen og livet rundt den. Det viser at jeg har hatt en enorm personlig utvikling, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Hver dag jobber jeg målrettet mot mine mål, og nyter veien til tross for et par nedturer på veien. Gjør ting som er bra for deg, og det som er bra for deg vil komme til deg. 

// We live in a world where being proud of ourselves is known as being cocky…. Putting our own needs in front of others is known as being selfish… Why? If I’m happier with doing stuff I enjoy, why shouldn’t I do it? When I’m happy, it will affect the people around me.. So what’s selfish by putting your own needs in front of others, when I spread positive energy to the people around me, instead of negative? On Saturday I came in the newspaper, and I couldn’t be more proud of myself. For 2 years ago I would never dare to go public which what I did, the chronic fatigue and my life around it. It shows that my personal development has been huge, and I can’t wait for it to continue! Every day I work determined towards my goals, and enjoy the journey despite a few bumps on the road. Do what you want, and what you want will come to you. 

JUST GO WITH THE FLOW

april 22, 2017

 

Uansett hva som skjer i livet, så skal du aldri tvinge noe frem. Opp igjennom årene har venner kommet og gått, mest på grunn av at jeg har latt de gå. Når man er sliten og ikke orker noe, vil det å henge med venner ta utrolig mye «unødvendig» energi. Misforstå meg rett, den energien jeg hadde på den tiden var minimal, og måtte brukes på de nødvendige oppgavene i livet som å komme seg ut av sengen, gå på do og lage seg litt mat. Etterhvert som jeg ble eldre, forandret mine interesser seg, som også gjorde at noen venner ble til bekjente. De siste månedene har jeg lært at man skal aldri prøve å tvinge frem venner, heller bare flyte med strømmen og ta det som det kommer. 

// Whatever happens in life, you should never try to force things to happen. Through my past years, friends have come and gone, mostly because I let them go. When you’re tired and don’t have the energy to do anything, hanging out with friends will take a lot of «unnecessary» energy. Misunderstand me correctly, the energy I had by that time was minimal, and I had to use it for necessary tasks in life like getting out of bed, go to the toilet and make some food. When I got older, my interests changed, which made some friends becoming acquaintances. The last couple of months I’ve learned that you should never try to force friends, rather just go with the flow and take it as it comes. 

IMG_8631

Plutselig dukket det opp melding på min telefon, fra min gamle bestevenn fra jeg var 6 år gammel. Hvor fantastisk?! Fra jeg flyttet til Geilo har jeg alltid følt at jeg manglet noen, og det er hun. Hun er verdens herligste person, og jeg er så heldig som får ha henne i mitt liv. Selv om vi sjeldent ser hverandre, så vet vi at vi alltid har hverandre.

// Suddenly a message popped up on my phone, from my old bestfriend from I was 6 years old. How amazing?! When I moved to Geilo I’ve always missed something, and that’s her. She’s the worlds loveliest human being, and I’m so lucky to have her in my life. Even though we rarely see each other, we always know we have each other. 

IMG_8633a9e6eadcbd822c5aa906cc5173a97e06.jpgIMG_8632Vennskap er en fin ting, når du klikker med rett person <3
// Friendship is a lovely thing, when you just find the right person <3

EMBRACE YOURSELF

april 18, 2017

 

De siste årene har inneholdt en god del motgang for meg, som førte til mye misnøye ovenfor meg selv. Jeg aldri følt at det jeg gjør strekker til, at det er godt nok. Det gjør virkelig noe med selvbildet og ikke minst selvtilliten din.

Når jeg var yngre hadde jeg et par ekstra kilo å rutte med, men det plaget meg sjeldent for jeg var fornøyd med livet slik det var. Ski fikk meg til å føle meg mer enn bra nok, og det var en god følelse. Etterhvert som resultatene forsvant, ble ting litt mer komplisert. 

Jeg begynte å kjenne på kroppspresset, og en dag fant jeg ut at jeg måtte gå litt ned i vekt. Etter en liten stund tok det overhånd…. Forholdet jeg hadde dannet til mat på den tiden var usunt, og jeg nektet å innrømme det. 

Det er liksom det her med å hele tiden se på hvordan andre ser ut, de usunne idealene vi streber så sårt etter. Jeg innså etterhvert at jeg ikke hadde den kroppstypen til de idealene jeg strebet etter, og sakte men sikkert begynte jeg å gi slipp.

Det vi mennesker glemmer er at vi er alle forskjellige, både fysisk og psykisk. Vi er bygd på hver vår særegen måte, og vårt reaksjonsmønster er ulikt fra person til person. Selv om du ikke er som alle andre, betyr ikke det at det er noe feil med deg, det betyr at du er særegen. Det er noe ingen kan ta fra deg, som vi alle burde være stolt over.

En liten tankevekker fra meg på toget på vei til Genève for å utforske byen litt mer <3 Ciao

// The last couple of years has contained a lot of adversity for me, which has lead to dissatisfaction with myself. I’ve never felt that what I did was ever good enough. It really does something about your self image and confidence. 

When I was younger I had a few extra kilos to deal with, but it rarely bothered me cause I liked my life as it was. Skiing made me feel more than good enough, and it was a good feeling. Gradually as my results slowly disappeared, things got a bit more complicated. 

I began to recognize the beauty sickness, so one day I decided to loose a bit weight. After a short while it got out of control… The relation I had created to food at that time was unhealthy, and I refused to admit it. 

It’s the part where we compare to each other, those unhealthy ideals we so desperately strive to achieve. At one point I realized that I don’t have the right body type for those ideals I was seeking, so I slowly started letting go. 

What we all tend to forget is that we are all different, both physically and mentally. We are built on each our special way, and our reaction system is different from person to person. Even though you’re not like everyone else, it does not mean there is something wrong with you, it means you are one of a kind. It’s something no one can take from you, as we all should be proud of. 

A small thought from me at the train on my way to Geneva to explore the city<3 Ciao

IMPERFECT IS THE NEW PERFECT

april 11, 2017

afc3c6f2fcf30643b5a744c6b67e75a2  

Vi streber sånn etter å nå urealistiske idealer, fremfor å se det gode i oss selv. Hvorfor kan ikke du være tilfreds med den du er, akkurat NÅ? Fordi du trenger anerkjennelse for at DU skal føle deg bra nok. Og når du får anerkjennelsen, så føles det ikke like bra som du hadde forestilt deg. For meg har dette vært en stor byrde, det å føle seg bra nok. Fra jeg var ca. 15/16 år gammel, har resultatene mine på ski vært dalende. Det var rundt denne tiden jeg fikk diagnosen med ME, er det så rart?
Jeg gikk rundt å sa til meg selv at jeg ikke var bra nok, og at jeg bare var en byrde for mine nære og kjære. Heldigvis fikk jeg hjelp til å håndtere mine tanker og følelser, som gjør at jeg har mye mer kontroll enn noen sinne.
Jeg sier ikke at jeg aldri kritiserer meg selv, men nå er jeg bevisst og gjør endringer om jeg må.
<3 ELSK DEG SELV <3 

// We strive for unrealistic ideals, instead of seeing the good in ourselves. Why can’t you be happy with who you are, right NOW? Because you seek for recognition from others in order for you to feel good about yourself. And when you get that recognition, it doesn’t feel as good as you’d hoped for. For me this was a burden for me, to not feel good enough. From I was around 15/16 years old, my results has been waning. It was around this period I got diagnosed with chronic fatigue, is that so strange?
I told myself everyday that I wasn’t good enough, that I was a burden for my near and dear ones. Luckily I got help to deal with my feelings and thoughts, which I am in control of more than ever.
I’m not saying I dont criticize myself anymore, but I’ve become more aware and I make changes if I have to. 
<3 LOVE YOURSELF <3

LOVE YOURSELF

april 7, 2017
THE RING THAT MEANS EVERYTHING.DSC01951

DSC01934

DSC01943

DSC01945

FullSizeRender 2«Rikke ringen» min betyr mer enn det mange vet, den symboliserer kjærlighet til meg selv. 2014 var et tungt år for meg, ski gikk dårlig og energinivået mitt var lavt. Jeg tok et par dumme avgjørelser den høsten (som jeg kunne vært foruten), men som også ga meg en god lærepenge. Jeg prøvde å straffe meg selv, få oppmerksomhet fra de rundt meg, bli sett og anerkjent.   
Livet mitt var på vei i grøften, men heldigvis så fikk jeg en hjelpende hånd.
Som en klapp på skulderen til meg selv i det nye året (2015), så marsjerte meg og min søster bort til Høyer på Skøyen, gikk inn og kjøpte meg den anerkjente «Rikke ringen». Jeg hadde spart opp penger og planlagt det nøye, kr 2800 er ikke småpenger for en jente uten premiepenger i baklomma. 

Det jeg prøver å si er takk Maria, takk for at du hjalp meg.
Jeg håper du får verdens fineste bursdag, for du fortjener det VIRKELIG. 
Jeg er veldig glad i deg, selvom jeg ikke sier det ofte nok<3
HIPP HIPP HURRA!

// The «Rikke ring» means a lot more to me than many knows, it symbolizes love to myself. 2014 was a rough year for me, where skiing didn’t go as I’d hoped and my energy level was low. I made a few stupid decisions that fall (which I could’ve avoided), but I learned a lot from it. I tried to punish myself, get attention from the people around me, to be seen and approved. 
My life was about to hit rock bottom, but luckily I got a helping hand. 
As a pad on the back for myself in the new year (2015), me and my sister marched over to Høyer at Skøyen, and went in to buy the well knows «Rikke ring». I had saved up money and planned it wisely, 2800 norwegian kroners isn’t loose change for a girl without prize money in the back of my pocket.

What I’m trying to say is thank you Maria, thank you for helping me. 
I hope you get the best birthday ever, cause you REALLY deserve it. 
I love you to the moon and back, even though I don’t say it enough.
HIP HIP HURRAY!