@Thoughts

NEVER FAKE IT TIL YOU MAKE IT

august 15, 2017

Jeg har ofte fått høre «fake it til you make it», altså at du bare skal late som at du har det fint helt til du faktisk kommer deg igjennom det. Dette er et ordtak jeg sjeldent har likt, og jeg kan aldri forestille meg selv å late som om jeg har det bra hvis jeg ikke har det. Jeg kommer aldri til å undertrykke det jeg føler, for det har jeg gjort nok av i mitt liv. Å undertrykke følelser er vel det som faktisk gjorde meg syk i utgangspunktet.

Så i går var det duket for fadderuke, og jeg følte meg relativt klar. Jeg marsjerte inn i Kuba parken, registrerte meg, og fant min faddergruppe. Etter å ha samlet alle omsider, så var det rett på vors hos fadderne. Jeg kjente fort at det ikke var noe for meg, og fikk kalde føtter. Etter en liten spasertur i byen, mannet jeg meg opp for å gi det en sjanse. Det eneste som møtte meg i den leiligheten var skuffelse, for å være helt ærlig. Skuffelse for at jeg ikke fant noen likesinnede, skuffelse for at jeg ikke passet inn og ren skuffelse fordi dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge. Jeg skjønner at dette er en fadderuke, og at ting skal bare være «laid back», men jeg hadde bare forventet litt mer. Litt mer kreativitet og litt flere aktiviteter. Men på en annen side, så dømmer jeg ingen. Jeg skulle gjerne ønske jeg likte alkohol og var litt mer utadvendt, men det er jeg ikke. Og det er helt greit for min del. Vi er alle unike på hver vår måte, og dette er vel min unike måte. Men hey! Jeg har ikke gitt opp enda, og prøver meg igjen i dag. Og kanskje det går bedre i dag? Hvem vet, alt jeg vet er at jeg vil fortsette å være meg selv. 

// I’ve often had people telling me «fake it til you make it», that you should just pretend that you are fine until you get through it. This is a quote that I’ve never been really fond of, and I can’t imagine myself telling people I’m fine if I’m not. I’m never gonna hide my feelings, cause I’ve done enough of that throughout my life. To suppress feelings is actually what got me sick in the first place. 

So yesterday it was time for «fadderuke» (a week before school were you get to know the people you are gonna go to school with), and I felt pretty ready. So I marched into Kuba parken (a park at Grünerløkka), got signed up and found my «fadder» group (we get divided into different groups). After everyone had arrived, we went straight to our group leaders apartment for a pre party. I could tell this wasn’t for me, and I got cold feets. After a stroll in the city, I encouraged myself and gave it a try. The only thing I felt in that apartment was disappointment, to be honest. Disappointed that I didn’t meet anyone like me, disappointed that I didn’t fit in and disappointed cause this was something I had been looking forward to. I get that it’s only a «fadderuke», and things are supposed to be very «laid back», but I just expected a little bit more. A little bit more creativity and a few more activities. But on the other side, I don’t judge anyone. I wish I liked alcohol as well as others and was a bit more outgoing, but I’m not. And that’s ok for me. We are all unique in our own way, and I guess this is my way. But hey! I haven’t given up hope yet, and I’m gonna try again today. And maybe its gonna go better? Who knows, all I know is that I’m gonna keep being me. 

2 Comments

  • Reply Stenberg august 15, 2017 at 15:05

    Stå på Rikke Plutselig er det helt sikkert en eller flere som kan være kjekt å bli kjent med !! Alkohol er jo slett ikke nødvendig Tror flere unge som finner dette ut nå Og jeg er enig med deg Du er du ❤️og slik skal det være Tenk ikke så mye på å finne nye venner Det skjer når det skjer Tenk på alt som du kan være glad for !! Kjæreste selv om han ikke er her hver dag Mamma ,pappa og søster Besteforeldre som bryr seg og mange som har deg i tankene og er glade i deg Så Rikke –fortsett å være den du er Glad i deg

    • Reply rikke august 15, 2017 at 17:35

      <3 <3 glad i dere også.

    Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: