@Thoughts

LEARN TO LET GO

september 2, 2017

  

I skrivende stund sitter jeg rullet opp på sofaen i et teppe med en fargeleggingsbok foran meg. Håret står i hytt og pine, og brillene er langt nede på nesen. Lukten av nystekte rundstykker rommer stuen, og solstråler titter forsiktig inn vinduet. Det er lørdag, endelig. En hektisk uke er over, og skuldrene mine holder gradvis på å synke. Jeg sitter igjen med mange inntrykk, noe som tærer litt på energien min kjenner jeg. I det siste har jeg følt litt på det der å måtte prestere, den indre viljen som dukker opp inni meg. Jeg vil så gjerne gjøre alt perfekt, samtidig som jeg må tillate meg selv å la ting være litt uperfekt i blant. Vi har allerede begynt på vårt første prosjekt som avsluttes med en eksamen i slutten av september, og jeg kjenner hjernen min allerede er langt frem i tid. Hva om jeg ikke består? Hva om prosjektet feiler? Hva om jeg er den som svikter? Noen ganger må jeg bare lære meg å gi slipp, leve i nuet.  Gjøre litt som Baloo… ta livet som det faller seg. Jeg vet at jeg er sterk nok til å overkomme alt, så da må jeg bare lære meg å stole på det. Finne styrke i det å være sterk, istedenfor å finne svakheter. Et par tanker fra meg en lørdags morgen, så ønsker jeg dere alle en nydelig lørdag <3 

// As we speak, I’m sitting wrapped up at the couch in a blanket with a coloring book in front of me. My hair is everywhere, and my glasses are sliding down my nose. The smell of freshly baked rolls is filling the living room, and the sun gently peaks in through the window. It’s Saturday, finally. A hectic week is over, and my shoulders are slowly coming down. I’m left with many impressions, which affects my energy a bit. Lately I’ve been struggling a bit with my expectations to succeed, that inner fighter that pops up inside of me. I always want everything to be perfect, at the same time as I need to let things be a bit imperfect sometimes. We’ve already started our first project which ends with an exam in the end of September, and I’m noticing that my brain is already far ahead of me. What if I dont pass it? What if the project fails? What if I’m the one failing? Sometimes I just gotta learn to let things go, live in the moment. Like Baloo… where the bare necessities of life will come to you. I know I’m strong enough to handle everything, so I just gotta learn to trust it. Find strength in being strong, instead of seeking weakness. A few thoughts from me on a Saturday morning, and I wish you all a lovely Saturday <3

2 Comments

  • Reply Unni stenberg september 3, 2017 at 11:14

    Fint Rikke Dette går bra tenker jeg Starten alltid litt besværlig og skal kanske være det ? Nå er du i gang vet du og så går det seg til litt om litt Klem fra mormor Sees vi neste helg ?

    • Reply rikke september 3, 2017 at 17:05

      Ja, du har nok rett!
      Selvfølgelig sees vi neste helg, hele bøtteballetten inkludert Maria med følge 😉

    Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: