@Thoughts

EMBRACE YOURSELF

april 18, 2017

 

De siste årene har inneholdt en god del motgang for meg, som førte til mye misnøye ovenfor meg selv. Jeg aldri følt at det jeg gjør strekker til, at det er godt nok. Det gjør virkelig noe med selvbildet og ikke minst selvtilliten din.

Når jeg var yngre hadde jeg et par ekstra kilo å rutte med, men det plaget meg sjeldent for jeg var fornøyd med livet slik det var. Ski fikk meg til å føle meg mer enn bra nok, og det var en god følelse. Etterhvert som resultatene forsvant, ble ting litt mer komplisert. 

Jeg begynte å kjenne på kroppspresset, og en dag fant jeg ut at jeg måtte gå litt ned i vekt. Etter en liten stund tok det overhånd…. Forholdet jeg hadde dannet til mat på den tiden var usunt, og jeg nektet å innrømme det. 

Det er liksom det her med å hele tiden se på hvordan andre ser ut, de usunne idealene vi streber så sårt etter. Jeg innså etterhvert at jeg ikke hadde den kroppstypen til de idealene jeg strebet etter, og sakte men sikkert begynte jeg å gi slipp.

Det vi mennesker glemmer er at vi er alle forskjellige, både fysisk og psykisk. Vi er bygd på hver vår særegen måte, og vårt reaksjonsmønster er ulikt fra person til person. Selv om du ikke er som alle andre, betyr ikke det at det er noe feil med deg, det betyr at du er særegen. Det er noe ingen kan ta fra deg, som vi alle burde være stolt over.

En liten tankevekker fra meg på toget på vei til Genève for å utforske byen litt mer <3 Ciao

// The last couple of years has contained a lot of adversity for me, which has lead to dissatisfaction with myself. I’ve never felt that what I did was ever good enough. It really does something about your self image and confidence. 

When I was younger I had a few extra kilos to deal with, but it rarely bothered me cause I liked my life as it was. Skiing made me feel more than good enough, and it was a good feeling. Gradually as my results slowly disappeared, things got a bit more complicated. 

I began to recognize the beauty sickness, so one day I decided to loose a bit weight. After a short while it got out of control… The relation I had created to food at that time was unhealthy, and I refused to admit it. 

It’s the part where we compare to each other, those unhealthy ideals we so desperately strive to achieve. At one point I realized that I don’t have the right body type for those ideals I was seeking, so I slowly started letting go. 

What we all tend to forget is that we are all different, both physically and mentally. We are built on each our special way, and our reaction system is different from person to person. Even though you’re not like everyone else, it does not mean there is something wrong with you, it means you are one of a kind. It’s something no one can take from you, as we all should be proud of. 

A small thought from me at the train on my way to Geneva to explore the city<3 Ciao

No Comments

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: